Britisk-australske Sara Ahmed (f. 1969) har skrevet en rekke bøker og artikler inspirert av fenomenologi, postkolonialisme og kjønnsteori. Hennes kanskje mest kjente tankefigur er «den feministiske gledesdreperen» – et bilde på hva som skjer når det er den som påpeker sexisme eller rasisme som blir oppfattet som et problem, i stedet for at den egentlige uretten blir tatt tak i. I sine teoretiske analyser tar Ahmed utgangspunkt i hverdagslig ubehag som skapes av rasisme, sexisme og heteronormativitet. Hun knytter personlige erfaringer og nyhetssaker så vel som skjønnlitterære historier til filosofien, noe som gjør at leseren kan kjenne seg igjen og relatere teorien til sitt eget liv. «Forfatterskapet er uovertruffent i samtidig kulturkritikk når det kommer til å skape leseropplevelser av at det er samfunnet, ikke jeg, som er problemet. Derfor kan disse gledesdrepende essayene paradoksalt nok skape stort engasjement og entusiasme» (fra forordet). Essayene i denne boka tar for seg sentrale temaer i Ahmeds forfatterskap og er de første av hennes tekster som har blitt oversatt til norsk. Tekstene er oversatt av Lene Auestad, og forordet er skrevet av Stine Helena Bang Svendsen og Hannah Helseth.