Å skrive akademisk innebærer å orientere seg i et uoversiktlig og krevende landskap. Denne boka er skrevet for å stake ut en kurs, peke på mulige veier og identifisere snublesteiner. Forfatteren tar for seg spørsmål knyttet til formålet med skrivingen og diskuterer hva som kjennetegner et godt akademisk språk. Innenfor samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag er skriving blant forskerens viktigste redskaper i arbeidet med å utvikle ny kunnskap. I denne boka rettes oppmerksomheten mot etiske, metodiske, politiske og praktiske dimensjoner ved forskeres skrivearbeid. Forfatteren ønsker på denne måten å bidra til økt bevissthet om hvordan forskere og faglitterære forfattere kan skrive bedre tekster. Hun argumenterer for at det viktigste ikke er å få en tekst på trykk enklest mulig, men å arbeide systematisk for at tekstene som publiseres, er lesverdige og fører til nye erkjennelser. Slik utvikles en akademisk skrivekultur som understøtter kvalitet i forskningen.